Maarit

Denne helga har gått med til jobbing, jobbing og mer jobbing. Tok meg likevel tid til en fredagspils på studentpuben på Blindern på fredag, - og det ble selvfølgelig litt mer en en pils.  Måtte nesten feire at jeg var ferdig med en oppgave i metode som skulle leveres på fredag. Om den blir godkjent vet jeg ikke, har uansett feira det på forhånd.  Selv om jeg strengt talt tok litt flere øl enn det som er lurt før en arbeidsdag gikk det veldig fint. Har hatt noen gode dager på jobben denne helga. Veldig mange fine og takknemlige mennesker, og et vær som gjør det veldig hyggelig å gå mye ute. Dessuten er det helt annerledes nå som jeg begynner å bli litt kjent med både mennesker og steder. Da føler jeg at jeg har litt større kontroll. 

Dessuten har jeg hatt en annen hyggelig overaskelse, som jeg bare må fortelle om. På torsdag fikk jeg vite at lillebror skulle være med på UKM på fredag. Jeg hadde veldig lyst til å komme og se på, men fikk dessverre ikke mulighet til det. Heldigvis hadde noen filma ham, og da jeg så det opptaket ble jeg helt satt ut. Videoen viste den fine lillebroren min med en stor stemme og et  talent som jeg ikke visste fantes. Han har alltid vært flink til å synge, men dette er virkelig noe for seg selv. Ut fra reaksjonene å dømme er det flere enn meg som tenker det samme. Håper bare ikke det blir for mye press og mas på Aksel og at han kan fortsette å utvikle seg fordi han har lyst og syntes det er gøy. Jeg er uansett fryktelig stolt. 

Her kan dere se bidraget: http://www.youtube.com/watch?v=k4aTPSpDlcw

Det er torsdag og jeg tar helga! En av fordelene med å være student er at man kan disponere tiden sin litt mer som man selv vil.  Noen ganger disponerer jeg bare litt for lite tid til lesing.

 Dessuten er det kvinnedagen i dag! Jeg har tenkt å tilbringe dagen min på bussen til Dovre, med god kaffe og et eller annet kompendie. Syntes det blir lettere å lese på en slik dag, jeg mener; hva er ikke bedre enn å slå ett slag for seg selv ved å jobbe med den utdannelsen man er iferd med å ta?  Det var iallefall det jeg tenkte før jeg satt meg på bussen. Det var da jeg skjønte hvorfor jeg hadde begynt å ta tog istedenfor. Det er jo helt umulig å lese når det rister og skramler og dunker og jeg vet ikke hva. 

Selv om jeg har sagt utallige ganger at jeg egentlig ikke er så glad i merkedager er det noe spesielt med denne dagen. Helt siden jeg sto opp i dag har jeg tenkt på alle de millioner kvinner der ute i verden, med alle slags skjebner. Det er litt fint å tenke på, men også litt trist. Det finnes så mange fantastiske damer der ute som ikke har de samme mulighetene som oss, og som har helt andre ting å tenke på enn å stå opp for seg selv; mange kjemper for å overleve. Vi har fortsatt en vei å gå for å oppnå likestilling selv i Norge, men det blir ganske ubetydelig om man sammenlikner landet vårt med de fleste andre land i verden.

På studiereise i Guatemala i fjor møtte jeg en dame som gjorde sterkt inntrykk på meg. Theresa. En enke med fire barn som jobbet dag og natt for å brødfø sin egen familie, men som allikevel hadde tid og hjerterom til å huse fire norske jenter. Theresa er en av de flotteste kvinnene jeg har møtt. Hun hadde et pågangsmot og en positivitet som aldri tok slutt, og for meg har hun i ettertid blitt et slags symbol på alle kvinnene der ute som møter langt større hindringer enn mange av oss her i Norge, men som biter tennene sammen og aldri gir seg. 

Feminisme for meg er å ha frihet til å velge som man selv ønsker  og frihet til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. I hverdagen er min feminisme å  studere statsvitenskap fordi det er det jeg liker best, å gå med lilla strømpebukser  og å inspireres av alle de flotte kvinnene som finnes der ute. Feminisme betyr å mene at kjønnene er like mye verdt! Man kan fortsatt ha forståelse for at menn og kvinner er biologisk forskjellige og at de skiller seg fra hverandre på måten de tenker, forstår og løser problemer på. Enkelte feminister vil vel kanskje mene at det siste ikke stemmer, men jeg vil tørre og hevde at det er ganske langt fra det synet de fleste moderne kvinner representerer. Feminisme har en tendens til å bli en slags merkelapp, men jeg har inntrykket av at mange ikke helt forstår hva som legges i ordet. Kanskje denne dagen er en fin anledning til å tenke litt nøyere gjennom det? Hva betyr feminisme for deg? 

Så sitter jeg her igjen da. Klokka har passert midnatt, jeg har lagt en nokså produktiv dag bak meg og er sliten. Men legge meg, nei det klarer jeg ikke. For meg er det akkurat som om klokka plutselig begynner å gå dobbelt så fort med en gang det blir kveld. Tror det kan komme av den enkle grunn at jeg ikke sitter på lesesalen med pulten fylt av markeringstusjer, pensumlister og seminaroppgaver. 

Siden jeg begynte på Blindern i høst har det virkelig gått opp og ned. Overgangen fra folkehøgskole til studentlivet var uvanlig stor og helt annerledes enn jeg hadde trodd. Som mye annet i livet mitt har jeg vekslet mellom å være positiv og full av pågangsmot og så negativ som bare jeg kan være. Det er egentlig ikke så rart at det krever tilpasning med så mange forandringer på en gang . Og nå som jeg har begynt å komme inn i rutinene og forstå hva som fungerer for meg og hvordan jeg bør gjøre ting går det mye bedre. Sammen med rutinene kommer den samme følelsen av at tiden blir borte foran øynene mine, som når man sitter i en bil og ser på landskapet suse forbi med vanvittig mange sanseinntrykk som man ikke engang rekker å registrere. Men jeg liker rutinene, den gir meg på en måte litt mer kontroll over tilværelsen. Og kontroll er jeg nok litt avhengig av. Det er vel derfor jeg  utallige ganger har tenkt at studentlivet er synonymt med å føle seg utilstrekkelig absolutt hele tiden. Det er alltid noe man burde ha lest og foredrag man burde ha vært på.  Rett før min aller siste eksamen i høst presterte jeg å si følgende til lesevennene mine da motivasjonen var på bunn; "Det er ironisk at statsvitenskap fokuserer så mye på avmaktsbegrepet , for jeg har aldri følt så mye avmakt som i denne eksamensperioden."tMen nå som jeg forstår at det ikke er mulig å være asjur med pensum hele tiden og samtidig trene, jobbe og være sosial er det liksom lettere å slå seg til ro med det. Samtidig har jeg slått meg til ro med at følelsen av å være utilstrekkelig ikke er noe som kjennetegner livet som student. Det er noe som kjennetegner meg selv. Lenge før jeg begynte på Blindern felte jeg tårer fordi jeg ikke helt klarte å hanskes med alle de forventninger og krav jeg satt til meg selv.  Derfor prøver jeg hver eneste dag å fokusere på de tingene jeg er fornøyd med at jeg har fått gjort. Da får det heller være om jeg sitter oppe en time for lenge, spiser grandiosa til middag eller ikke får vasket rommet mitt. 

Jeg har så lyst til å skrive litt igjen. I det siste har det samlet seg en haug med dokumenter på maskinen min fordi jeg savner å utrykke meg på denne måten. Jeg kan nok ikke love at det blir av så god kvalitet det som dukker opp her, og derfor har jeg heller ingen intensjon om å annonsere mitt comeback på bloggen til noen. Ikke enda iallefall. 

I forrige uke tok jeg meg vinterferie selv om jeg strengt talt ikke har det, og reiste til Hardanger med Tobias, mamma og Borghild. Det var en utrolig fin tur, og det var så godt å koble litt av. I Ølve er det så fredelig, og det er noe med hele stemningen som setter meg inn i en annen modus. Naturen er så vakker, og jeg har så mange gode minner som kommer strømmende tilbake med en gang jeg trår over dørstokken i det nydelige huset til farmor og farfar. Alle luktene  får meg til å tenke tilbake på fisketurer med pappa grytidlige sommermorgener, farmors fantastiske vafler og kortspill med farfar på det bittelille gule kjøkkenet deres. På grunn av alle gode minnene ble det også noen emosjonelle dager for mitt vedkommene. Jo eldre jeg blir, jo lettere blir jeg rørt. Akkurat som farfar. Men jeg syntes egentlig det er fint på en måte. Det er iallefall ekte, det er meg. 

Det er også noe med disse minnene som gjør meg litt trist. Da jeg var liten sto liksom tiden stille, og farmor og farfar var kjempespreke. Sånn er det ikke nå lenger. På en måte føler jeg det som om jeg ikke har utnyttet tiden sammen med dem godt nok, men man kan jo ikke ta sorgene på forskudd. Det som imidlertid er fint med å bli eldre er at man lærer seg å sette pris på tingene på en helt annen måte. Alle de historier og livserfaring som de gamle har blir liksom virkelig for meg. Før var det bare kjedelige historier fra gamle folk. Nå er det beretninger fra mennesker som har opplevd så utrolig mye og levd et liv totalt forskjellig fra det dagens ungdom vokser opp i. Det bringer meg til en annen ting ved denne ferien som gjorde hverdagen enklere å returnere til. Enkelheten og sparsommeligheten. Farmor og farfar er så flinke til å ta vare på ting og bruke ting ordentlig. Når man bor på Grünerløkka og hver eneste dag går forbi alle slags butikkvinduer og restauranter er det lett å falle inn i en tankegang hvor man plutselig trenger så mye. Alle slags materialistiske ting får lov å påvirke hverdagen i negativ retning. Jeg har en begrenset studentøkonomi, men det betyr ikke at jeg ikke har det bra. Jeg har så uendelig mye mer enn de som vokste opp bare noen tiår før meg, og jeg bruker og kaster som om verden skulle vært et uendelig lager som aldri går tomt. Da blir det rart å tenke på besteforeldre som lå våken en hel natt fordi de hadde fått en blyant i julegave og tenkte at de var verdens heldigste. Selv om jeg prøver så godt jeg kan er det fint å få litt perspektiv på ting i blant,  - det er lett å glemme hvor heldig man er. 

Legger ved noen bilder fra det som for meg er verdens fineste sted.

latterkramper.lopper.vulkantur.kaffe.spansk.mayaspråk.mais.inntrykk.samhold.utfordringer.tortillas.chicken-buss.hjemlengsel.mayaspiritualitet.borgerkrig.språkbarriere.glede. mennesker. jordfordeling.fattigdom.sol.tamales.myggstikk.bønner. evangelisme.hunder.mayaruiner.politikk.pick-up.barn. høflighet.vulkaner.marked.Guacamole.høner. sykdom.kultursjokk.utvandring.tårer.farger.blikkhus.muldyr.engasjement.små gleder.regn.platanos.salsa-picante.reising.kirkegårder.drager.kantalopemelon.nysjerrighet.gruver.pannekaker.postkort.macheter.gallo.wiskil.bananer.mayakalenderen.ligretto.

Før jeg dro på folkehøgskole var jeg overbevist om at dette var en ny mulighet, en ny start. Muligheten til å være den fantastiske personen jeg skulle ønske jeg var, og legge alle gamle, dumme vaner på hylla. Men er det virkelig sånn? Jeg finner det iallefall utrolig vanskelig å rømme fra mange egenskaper og erfaringer som jeg skulle ønske jeg kunne kaste ut av vinduet. Nye venner blir kjent med akkurat den samme Marit'en som vennene mine allerede kjenner. Selv om jeg ikke vil at det skal være sånn. Jeg vil være ryddige, reflekterte, selvsikre Marit. Istedenfor er jeg klønete, impulsiv og usikker.

Allikevel har uken vært fantastisk. Latterkramper, turer i flott natur, ny lærdom og opplevelser.  Kanskje er det menneskene og de nye impulsene, og ikke meg selv som kan bidra til at jeg forandrer meg til den personen jeg vil være?

Nå sitter jeg endelig på bussen på vei til mitt år på folkehøgskole. Jeg har john mayer i ørene og sommerfuglene i magen vokser. Det har ikke gått helt opp for meg enda. Men jeg er klar. Klar for nye mennesker, utfordringer og uventede opplevelser. Det blir så herlig.

I skrivende stund føler jeg meg litt sentimental, Men det må da være lov. Første gang jeg forlater redet og drar ut i den store verden. Eller, det var kanskje å ta litt  hardt i, jeg befinner meg fortsatt i lille Norge.  Uansett, jeg drar fra alt det kjente og kaster meg ut i noe helt nytt. Følelsen minner om den gangen jeg var syv år og sto spent i skolegården og ventet på å begynne på skolen. Men denne gangen er jeg helt alene om alt som står foran meg. Mitt første skritt ut i selvstendigheten.

.

De siste to ukene har gått med til god mat, enda mer god mat, sene kvelder, alkohol, sex og singelliv og litt intriger. Alkoholen og intrigene har gjort sitt for å komplisere hverdagen min, men det som venter på onsdag skremmer meg litt allikevel. Religionsprøven samme dag gjør ikke saken bedre.

Jeg anser meg selv som et positivt menneske, men det er ikke alltid like lett. En liten pro-con liste hjelper meg muligens å få litt perspektiv på tingene.

+
* Det er revytid, og jeg gleder meg vanvittig mye til å stå på scenen i festiviteten sammen med en herlig gjeng, samt at premierefesten stadig  rykker nærmere.
* Jeg kommer i gang med trening, håndball og gamle rutiner.
* Etter ferier får man muligheten til å begynne på nytt, både når det gjelder skole og andre ting.
* Hverdagen går fort , - noe som betyr at russetiden kommer snart, og at jeg snart er ferdig på videregående og klar for livet der ute.
* Jeg får se igjen de menneskene jeg har savnet i jula.
* Jeg får igjen norsktentamen


-
*  Jeg får igjen norsktentamen
* Hverdagen betyr plikter, plikter betyr langt mindre tid.
* Døgnrytmen min er ikke klar for skole
*  Jeg er redd for at forventningene mine til meg selv og andre failer.

Jeg må konkludere med at jeg er et positvt menneske, ettersom jeg faktisk ikke klarer å tenke på flere negative grunner. Så da er det bare å forberede seg på det siste halvåret på videregående med alt det innebærer.





Slenger med ett bilde av meg og lillesøss på 17.mai, og lurer på hvordan jeg kommer til å se ut på 17.mai dette året.